Nydelig dag i skogen

Da jeg våknet i dag var det første jeg gjorde å se ut av vinduet for å se om snøen var kommet. Der så jeg et fint lag med snø, men jeg så også at det kom regn. Jeg håpte selvsagt at det minus der jeg skulle jakte, og at det ikke var nedbør, og når jeg kom til terrenget viste det seg å stemme. Det var et par minusgrader, og strålende vær. Det har jo vært et helsikkes uvær de siste dagene, men dette har heldigvis roet seg veldig. Dette var også min første tur uten krykker, og jeg gledet meg veldig til å kunne GÅ i skogen.

Dette ble Balders første dag på jakttur i snø, så jeg var veldig spent på hvordan han kom til å reagere. Når vi slapp han første gang så var det bare full fart alle veier, men det har han jo hatt for vane å gjøre det første slippet alle ganger. Han syntes også snøen var god, så han fikk spist litt snø, i de små pausene mellom spurtene.

Starten på turen var preget av at han syntes det var gøyere å spurte rundt og leke, og var generelt ganske ufokusert. Bakken var kald, så det er ikke sikkert det var optimale forhold for vitring, men det var tydelig at Balder heller ville løpe rundt og tygge på isete greiner.

Vi flyttet oss sakte rundt i terrenget, og plutselig så fant Balder en lukt som var spennende, vi så ingen spor i snøen, men det var tydelig han fulgte noe. Han jobbet ivrig og målrettet med noe som han prøvde å nøste opp. Han sporet seg frem og tilbake og rundt trær, og det var noe som hadde beveget seg rundt i dette området. Etter hvert så fant han mer ut av sporene, og han begynte å jobbe seg bort fra oss, og i den retning dyret hadde gått, men da gikk han ikke så veldig mye lenger før han kom i full fart tilbake. Da fikk han mye ros, og vi gikk mot der han kom tilbake fra. Jeg må si pulsen steg betraktelig når Balder jobbet med sporet. Vi fortsatte rolig videre mot der Balder hadde gått, men det var ikke så mye mer spennende der.

Etter at vi hadde gått litt videre, så kom vi over noen revespor, og vi begynte å følge sporene oppover. Balder viste absolutt null interesse for de sporene, så jeg lurte på om det ikke var no lukt der. Så vi fortsatte å følge sporene i håp om at Balder skulle fatte interesse for en lukt. Plutselig satte Balder av gårde, og for inn under et tre, og der fant han beina etter et rådyrlår, og det var godt det. Da la han seg ned og begynte å tygge på det, og skulle absolutt ikke la meg ta det fra han, så han løp bort fra meg hver gang jeg nærma meg. Jeg fikk tak i det og han det opp i et tre, og koblet balder og gikk videre. Vi gikk et godt stykke og fant igjen sporene lenger oppe, så jeg slapp på nytt. Da for han som en strek, rett tilbake til der rådyrlåret var. Så vi fant ut av da kunne vi like godt gi oss for dagen. Vi gikk ned til der jeg hadde lagt låret i treet, og der hadde Balder selvfølgelig fått det ned, og lå glad og fornøyd å tygget. Denne gangen skulle han absolutt ikke gi det fra seg og løp rundt, men fikk til slutt tak i beinet og kobla han. Så da bar det ned til veien, og vi gikk tilbake til bilen.

Dette ble en fin dag i skogen, med snø og strålende vær, og en hund som var kjempefornøyd med å være ute. Han fikk til og med jobbet litt med et spor, og jeg er kjempefornøyd med det. Det var også fantastisk å gå uten krykker, selv om beinet er litt ømt nå, men kan jo ikke forvente noe annet. I dag ble det rundt 7.8km med en snitthastighet på 3.4km/t.

Reklame