Utstilling

Søndag 16.mars var det tid for Balders første utstilling, og min første gang i ringen. Valget hadde falt på NKK’s utstilling i sørlandshallen, og det var meldt over 2000hunder over to dager, så jeg var spent på hvordan Balder kommer til å reagerer på alt levenet. Da vi kom inn, ble han veldig oppspilt av alt levenet, og han ble ganske kavete. Så jeg brukte mye tid på å gå med han for at han skulle roe seg ned. Han fikk ut mye energi, og gikk etter hvert fint.

Han var eneste junior hannhund, så jeg skulle alene i ringen, og så på det som en fordel. Da det nærmet seg min tur merket jeg at jeg begynte å bli veldig nervøs, for jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg skulle gjøre. Heldigvis fikk jeg tips av andre beagleeiere, så det hjalp mye. Rett før vi skulle inn, fikk Balder et anfall og begynte å hyperventilere, jeg har aldri opplevd det før, og det er første gang Balder gjør det. Så jeg ble naturligvis skremt av det, men han fikk roet seg ned, jeg tenkte at det kom av at han hadde dratt så mye i båndet.

Vi ble ropt opp og gikk inn i ringen, og dommeren ville ha oss opp på bordet først, og jeg løftet Balder opp, og han begynte å se på han. Da han skulle sjekke tennene så var Balder litt vrang, og jeg følte at dommeren ble irritert, men han gav seg til slutt og lot seg sjekke. Så var det dags for å løpe, og første langside så gikk han litt surrete, og jeg måtte få dratt han litt med, og etter det så gikk han fint. Vi fikk løpt to runder, så fikk vi beskjed om å stille opp, da styrte jeg litt og skjønte ikke med en gang hva han ville. Så det ble litt surr fra min side, men fikk nå til slutt stilt han opp sånn halvveis. Etter jeg hadde stilt han opp skulle dommeren se litt mer på han, og da fikk han det anfallet igjen. Da tok dommeren bare å klemte på nesa, så gav det seg fort. Jeg fikk beskjed av noen etterpå at det var at de begynte å puste med nesa, og fikk ikke inn nok luft, og hvis jeg da sperret for nesa, så tvang jeg han til å puste med munnen. Håper jeg slipper at det skjer igjen.

De to rundene resulterte i to røde bånd, og et rosa, altså excellent og 1.plass i min gruppe( Ganske naturlig siden jeg var eneste), og også championkvalitet, noe jeg er kjempefornøyd med siden det var min første gang. At vi fikk Ck betydde at vi skulle inn igjen sammen med de andre hannhundene som fikk CK. Etter at alle hadde gått så var det fem hannhunder som skulle inn igjen, og siden min gikk i juniorklassen skulle min stilles opp helt først, og dette førte til at Balder var mer opptatt med å snu seg og se på de bak enn å stå sånn som jeg ville. Da vi skulle løpe, fikk jeg løpt nøyaktig en halv runde før dommeren sa takk til meg. Jeg er uansett kjempefornøyd med første utstilling.

Etter at bedømmingen av alle beaglene var ferdige, så fikk jeg kritikkskjemaet tilbake. Der stod det følgende «1year old. Strong bones, slightly long i loins. Very good head, with square muzzle. Strong back, good tail set. Very good angle, good movement for age.» Jeg kan jo ikke være annet enn fornøyd med den tilbakemeldinga 🙂

Balder stiller opp for kamera etter utstillinga. Nå må jeg bare trene så jeg får han til å stå sånn i ringen også. Utstilling var veldig gøy, og har allerede planlagt at neste utstilling skal være 10.mai. Da blir det utstilling arrangert av harehundklubben, og blir en mye mindre utstilling. De andre med beagle på utstillingen var kjempehyggelige, og jeg fikk mye hjelp. 🙂

Da vi kom hjem var Balder helt utkjørt etter alle de tunge inntrykkene, og sov veldig godt den natta.

Balder følger spor, her fra en tidligere tur.

I dag tok vi oss en tur i skogen for å trene litt på sporing i bånd. Været var bra når vi parkerte bilen og begynte å gå, men det begynte fort å regne, og det regnet skikkelig. Da vi kom inn i terrenget, så ble Balder fort interessert i et spor, og vi begynte å følge det. Han ble bare ivrigere og ivrigere, og han fikk opp et skikkelig tempo. Han jobbet godt, og når han mistet sporet, så ringet han rundt, og gikk tilbake til der han sist hadde luktet det. Han fulgte det ei stund, og etter litt begynte han også å gå på overvær, så jeg tenkte at vi begynte å nærme oss dyret. Plutselig så jeg elgespor, og fant ut at han hele tiden hadde sporet på elg. Jeg var i tvil på om jeg skulle fortsette å la han spore, eller om jeg skulle stoppe. Fant ut at det kanskje var lurt å gi seg, da jeg ikke har lyst at han skal gå på elg når han er løs. Fikk en fin dag i skogen, selv om han gikk på feil dyr. Han jobbet bra, og jeg er veldig fornøyd med det. Var veldig fristet til å slippe han flere ganger, men det er ekstraordinær båndtvang i terrenget.

Himmelen åpna seg, ikke akkurat deilig vær å gå i skogen i, men alltid deilig å gå i skogen.

Reklame

Revejakt

Lørdag 8.mars var det igjen tur ut for å prøve å lokke på reven. Igjen tok jeg turen til den gamle leirduebanen, og forholdene i dag var mye bedre. Dro ut litt over 6 på ettermiddagen for å lokke, og det var fin temperatur, oppholdsvær og lite vind. Vi prøvde å gå så stille som mulig inn til der vi skulle ligge, og få ord ble sagt mens vi gikk inn.

På vei opp til leirduebanen, og plassen vi tenkte å lokke.

Vi kom oss på plass, og la oss til for å lokke. I det jeg begynte å lokke så kom det nesten med en gang to kråker som fløy litt rundt oss og var nyskjerrige. Så satt de seg til i toppen av et tre på rundt 200 meters avstand. Tenkte at vi kunne prøve å ta en av de på slutten av ettermiddagen om ikke reven kom.

Her ser vi utsikten fra der vi lokket. Kanskje litt kort avstand over til trærne på andre siden.

Vi lokket i rundt 40 min uten at vi så eller hørte rev, og gav til slutt opp. Tenkte at da kunne vi kanskje prøve oss på en av kråkene, men de var også dratt videre.

Veien inn til lokkeplassen.

 

Søndag 9.mars prøvde vi oss en annen plass, med litt mer åpne områder, og større avstander. Været var også denne dagen nærmest perfekt, og jeg hadde en god følelse før vi startet. Vi dro ut rett rundt lysning, og listet oss inn på plass for å lokke. Også i dag når jeg startet så kom det ganske raskt en del kråker, men disse satt seg sånn at vi ikke så de. Jeg fortsatte å lokke, og det kom stadig fugler flyvende forbi. Rett etter den ene lokkesekvensen, så hørte vi et voldsomt leven fra noen kråker til høyre for oss, og hørtes nesten ut som noen andre som lokket, det hørtes ut som om kråka ble drept. Da håpte jeg at reven var på vei, men heller ikke denne gangen lyktes jeg med lokkinga. Er sikkert noe jeg gjør feil, men med tanke på at kråkene har kommet, så er det sikkert noe fremgang.

Håper å få dratt ut en tur til på lørdag nå.

På søndag 16.mars er det tid for utstilling med Balder, og jeg gleder meg veldig nå. Håper dette går bra, er 11beagler som skal i ringen, og håper på en fin debut for Balder.

Tur på skytebanen og lokkejakt

Lørdag 1.mars var det klart for en tur på farvannet skytebane for å skyte inn rifla med den nye ammunisjonen jeg har kjøpt. Kjøpte Partizan ammunisjon fra XXL. Billig treningsammunisjon som jeg gav 5.49kr per skudd for både helmantel og blyspiss. Blyspissen er nok helt kurant til rev.

Rifla jeg bruker, en Tikka T3 lite ss i .308W med a-tec demper og en Bushnell Legend 3-9X50 kikkert.

Partizan ammunisjonen, 180grains ammo, som helt sikkert funker fint til reven. Har lest at den kan gi litt mye ødeleggelse i et rådyr.

Har aldri vært på farvannet før, så jeg var spent på dette nye anlegget. Det var utrolig flott, og ikke minst enormt. Jeg kom rundt halv 12, og det var bare rundt 4-5stykker der fra før, så jeg hadde god plass. Fant meg en passende plass, og la meg ned for å skyte inn rifla med helmantelen. Jeg var spent på om den ville ligge langt unna, men første skuddet viste at den kun lå litt høyt i forhold til tidligere ammunisjon,  og skuddet traff en 7’er.

Fikk stilt ned siktet, og var fornøyd med innskytinga. Skuddene gikk ikke helt jevnt, men det skyldes nok meg som skytter. Etter at jeg hadde skutt inn, så tenkte jeg å teste et par 5-skudds serier liggende uten tofot.

Bilde av første 5-skudds serie. Det viser at jeg har godt av treninga, og kan bli MYE bedre til å skyte. Alle skuddene var innenfor det sorte, så helt forferdelig var det ikke, men skal bli flinkere til å gå på skytebanen å trene.

Så var det dags for å teste hvordan blyspissen gikk i forhold til helmantelen(selv om jeg egentlig kunne bare kjøpt blyspiss i alle skuddene), og de gikk dønn likt som helmantelen.

Her har jeg tatt bilde av de to skuddene med blyspiss, og jeg kan ikke klage på at de går så jevnt med helmantelen.

Jeg bestemte meg også for å trene på stående skyting, da dette er noe jeg har gjort LITE. Det gikk så som så, og merker jeg ikke er helt trygg på dette.

Her er bilde av de tre første stående skuddene mine(de to i midten er fra blyspissen), dette var ikke helt bra. 8’eren var første stående skuddet, og de to utenfor var de neste. Skjøt flere skudd stående, og det var en god blanding av skudd innenfor det sorte, og utenfor. Dette MÅ jeg trene mer på. Har som mål å klare storviltprøven stående i år. (Kanskje ikke helt realistisk).

Testet også ut hvordan rifla gikk uten demperen, og den lå litt høyere enn med, og de to skuddene gikk inn på 7’eren.

Jeg brant av rundt 50skudd, og det var en veldig fin dag på skytebanen, og masse hyggelig folk der. Jeg fikk litt tips om stående skyting, og jeg kommer helt klart til å fortsette å skyte der.

I dag var jeg en tur på lokkejakt etter reven, og jeg var på den gamle leirduebanen i vennesla. Været var begredelig, med regn og sludd og snø om hverandre, så det var nok ikke helt optimale forhold å lokke i. Jeg kom inn til leirduebanen, og fant meg en fin plass å ligge, og la meg til og begynte å lokke. Jeg lokket i rundt 20-30 sekund, og stoppet opp og tok en liten pause. Lokkefløyta jeg bruker er en Crit’r call pee wee, og lyden bar skikkelig. Var ikke noen særlig reaksjoner, og jeg fortsatte å kalle der jeg lå. Jeg så ingenting, men etter hvert som jeg lå lenger, så «så» jeg bevegelser over alt, og trodde hele tiden jeg så rev. Jeg følte også jeg hørte bjeffing, men det var sikkert bare innbillning det og. Da det begynte å mørkne gav jeg opp uten å ha sett snurten av noe dyr, og begynte å gå utover, på veien inn og ut så jeg ganske mye revespor, så det tyder på at det er rev i området. Trikset med lokkejakt på rev er å sitte med vinden i ryggen, og vinden i dag var utrolig skiftende, og da jeg begynte hadde jeg en svak vind i ryggen, men den byttet på å blåse mot meg forfra, og komme bakfra.

Jeg tror ikke lokkinga mi var helt perfekt, og med litt øving vil nok denne bli bedre, og sjansene for rev vil øke. I tillegg kan været være bedre, og herfra kan sjansene bare øke føler jeg. Det var utrolig spennende, og jeg kommer til å fortsette med lokkejakten. Målet mitt er minst en rev før sesongen er over. Jeg tok desverre ingen bilder fra turen, da det regnet voldsomt, og jeg synes det var greit å holde mobilen i lomma. Satser på en tur til denne uka.

Innbydelsen fra NKK sin utstilling i sørlandshallen kom i dag, og Balder skal i ringen kl. 10.00 på søndag 16.mars. Det blir utrolig spennende.

Utstilling

Her er det fortsatt så mye snø, at kommunen har innført ekstraordinær båndtvang, så har ikke blitt noen flere turer i skogen.

Vi har derimot meldt Balder på utstilling i sørlandshallen 15-16mars, og Balder skal i ringen 16mars. Så nå er det hardtrening for å få han klar til dette. Vi trener på å få han til å stå riktig, og fokusere. Jeg er veldig spent på hvordan det skal gå når det blir så masse hunder og mennesker rundt han, for han er veldig ivrig av seg når han ser andre mennesker og dyr. Håper han roer seg ned litt etter en liten stund med mye nye inntrykk.

Balder i utstillingspositur, jeg syns han er veldig fin da. Se bort ifra hesterumpa i bakgrunnen 😛 Om han står sånn på utstilling så tror jeg det skal gå bra. Om noen har noen kommentar til hva dommerene vil se på av positive og negative ting med han, så setter jeg pris på kommentarer om det 🙂

 

Jeg må innrømme at vi ikke har vært helt konsekvente med å lære han å ikke dra, men vi har nå bestemt oss for å være konsekvente med dette nå, for Balder er veldig glad i å dra. Så i dag var det full fokus på det under hele den lange turen, og da lar jeg han ikke snuse noe særlig heller, men han skal gå fint ved siden hele tiden. Merker at jeg er sår i hånda etter å dra han på plass hele tiden, men på slutten av turen gikk han veldig mye bedre, så jeg tror ikke det skal så mye til for at han blir mye bedre. 🙂

 

Har også fått hundegodtet i posten, og foreløpig er jeg veldig fornøyd, det lukter litt som beef jerky. Vi har også en tibetansk spaniel her som fikk teste det først, og han ELSKET det. Etter han hadde fått første bit, og jeg gikk for å hente neste i posen, så holdt øynene på å dette ut av hue på han 😛 Balder synes også dette var utrolig godt, og det kom godt med på turen i dag som ros når han gikk fint ved siden av meg.

Legger ved noen bilder til slutt

Bronto og kjæresten min på en av turene våre til graamannen.

Balder som liten etter en slitsom dag.

Balder i sommer, ikke store hunden 🙂

Snø, snø og mere snø

Snøen ødela desverre for tur i harehegn, og etter det så har det snødd tett. Så har ikke fått vært noe mer i skogen med Balder, men har hørt noen rykter om at det er pakket seg litt mer, og at det snart skal være muligheter for å ta en tur i skogen igjen. Det snør enda, og har snødd nå i to dager i strekk. Så vinteren kom til slutt til sørlandet og. Håper å få tatt en tur i et harehegn i nærmeste fremtid, tror Balder hadde hatt godt av det.

Har også fått tilbud om å teste Provit Go’biten, så venter spent på å få den i posten. Om noen har noen erfaringer med denne, så kom gjerne med kommentarer 🙂

Harehegn og snø

I går bestilte jeg meg en tur i harehegn, borte i Grimstad. Har lyst å se hvordan Balder reagerer på møte med en hare, og her vet jeg jo da at det er hare. Har også lyst at han skal få se hva vilt er, og hvor gøy det er. Dette gleder jeg meg til, men det er nå meldt MYE snø, så turen står nå i fare for å gå i vasken. Sånn som det er nå, er det perfekt mengde snø, men det skal snø tett de neste dagene i følge værvarslerne. Håper vi slipper unna det.

Bilde hentet fra http://www.morguefile.com/archive/#/?q=hare&sort=pop&photo_lib=morgueFile

Balder er kommet litt i trassalder, og elsker å stikke av, og løpe rundt når han blir bedt om noe. Det er heldigvis ikke så fryktelig ille, og når vi bare bruker riktig stemme, så blir han god som gull igjen, og kommer. Trente også litt ekstra på at han skulle gå på plass, for han synes det er mye gøyere å dra i båndet, og snuse rundt. Med trening så gikk det til slutt veldig greit.

Dette er balders første ordentlige møte med snø, og han elsker snøen, han elsker å løpe rundt i den, og å spise den. Så da blir han ekstra ivrig på å løpe rundt, og jeg håper på en super dag i skogen på søndag. Videokamera, og ordentlig speilrefleks skal lades opp, så jeg kanskje får noen gode bilder, og film skal selvfølgelig lastes opp her.

Godt nytt år

Da var vi ferdige med 2013, og kan ta fatt på et nytt år. 2013 var et år det har skjedd mye for min del. Jeg har begynt på ingeniørstudier, og ser frem til fem år på skole. I oktober måtte jeg operere kneet, en operasjon jeg trodde var en liten operasjon, der jeg kunne belaste beinet til smertegrensen første dag etter operasjonen, men som viste seg å være litt mer alvorlig, noe som førte til 9 uker på krykker. Jeg fikk noen rare blikk fra legene når jeg sa jeg skulle på jakt uken etter.

Vi fikk Balder i juni, og vi var borte hos oppdretter for å se på et kull som var ganske unge, men de hadde en igjen fra forrige kull som vi også ville se på. Da vi fikk møtt Balder, ble vi ganske fort enige om at han var den rette. Han var nyskjerrig og aktiv, samtidig som han ikke beit eller var for aktiv. Han var tillitsfull, og kom fort opp i fanget, og elsket å slikke. Vi møtte også moren, som var rolig og fin inne. Alle hundene der var fantastiske familiehunder.

 

Balder på fanget til min søster, hos oppdretter.

Vi var spente på hvordan turen hjem skulle bli, da det var ganske mange timer i bil, med nye ukjente mennesker. Vi fikk han med oss i bilen, og han satt nyskjerrig og fulgte med på hva vi gjorde, og hva som skjedde rundt han. Det kom ikke et pip, eller noe klaging hele turen, og når det begynte å bli sent på kvelden la han seg rolig til å sove.

Her ligger han å sover i midten, med det fine rosa halsbåndet.

Vel hjemme slo han seg fort til ro, og fant fort ut av hvordan ting fungerte. Utrolig oppmerksom og lærevillig, og tvers igjennom en utrolig god familiehund. Han har også fått god sosialisering med andre hunder, og dyr, og får daglige turer i stallen, der han møter både hester, hunder og masse mennesker. Alle like begeistret for Balder.

Her er Balder sammen med min kjæreste

I dag har Balder godt innarbeidede rutiner for når han vil hva, og han elsker å sove, og har ingen problemer med å sove til 9-10 tiden. Når klokken nærmer seg 10 halv 11 på kvelden er det på tide å legge seg, og han får selvfølgelig lov å sove i senga til min mamma, som før vi kjøpte han var fast bestemt på at han skulle sove i bur.

Balder i skogen i ung alder

På grunn av kneskaden, kom jeg sent i gang med jakttreninga, og måtte gå de første turene i skogen på krykker, noe som ikke alltid er helt enkelt. Jeg har litt dårlig samvittighet overfor Balder på grunn av at jeg kom så sent i gang, men vi har fått noen fantastiske turer i skogen mot slutten av året. Vi har fått vært ute i all slags være, men flesteparten av turene har vært i fint og godt vær. Han har fått sin første kontakt med vilt, og da bar det fort ut på 700-800 meter, og var stolt og glad da han fulgte baksporene tilbake til en enda stoltere eier.

Vi hadde en tur til i skogen før jul, og det var fredag 20.desember. Det hadde vært frost hele natten, og når vi kom i skogen var det begynt å regne. Så det var absolutt ikke optimale forhold for Balder. Da vi begynte å gå innover terrenget så viste Balder tidlig at det var noe han fant interessant, men siden det var så nærme veien, og der vi parkerte var jeg litt skeptisk til å slippe, for jeg var redd han skulle løpe rett til bilen, og den traffikerte veien. Jeg bestemte meg for å slippe likevel, og han for innover i skogen, og det var tydelig det var en lukt han syntes var spennende. Jeg så han fulgte noe for han gikk i en bue, men da han kom ut på 200 meter så var det å snu og komme tilbake.

Balder i farta

Vi gikk videre innover i skogen, og mot stedet vi hadde kontakt med dyr.  Da vi nærmet oss, så slapp jeg Balder på ny, og han for på ny i samme retning som den gangen han møtte dyr, så det er tydelig det ferdes dyr der med jevne mellomrom. Denne gangen forsvant han 3-400 meter bort fra meg før han kom tilbake, og han fikk masse skryt. Etter dette merket jeg på han at forholdene var vanskelige, og han var ikke like ivrig på å ut og søke. Så da bestemte jeg meg for at det var på tide å dra hjem, men da vi gikk hjemover, begynte han å dra i båndet, og ville ut og søke. Så jeg slapp han, og han begynte rolig å følge etter et spor. Det gikk ikke veldig fort, men han var nøye, og jeg fulgte rolig etter siden det var i retning bilen. Han jobbet med dette sporet i ca 15 minutter, men til slutt kom han ikke videre, så vi koblet igjen.

På vei nedover kom vi til ei steinrøys som han syntes var spennende, og jeg tenkte med en gang at dette er en plass det kan finnes rev, så jeg slapp han. Han løp forsvant rett opp i røysa og forsvant inn mellom steiner, og fant tydeligvis masse spennende lukter.

Balder i røysa

Vi gikk rolig nedover mot bilen, og han for inn og ut mellom steinene, og plutselig forsvant han opp mellom to store klipper og opp på et stup, der han tydeligvis fulgte en lukt. Jeg så på gpsen at han fulgte noe oppå der, og var igjen ute på 2-300 meter. Da han snudde igjen så fulgte jeg litt med på gpsen hvor han gikk, for stupet var 15-20 meter høyt, og plutselig så jeg han på kanten stående å se ned på meg. Jeg ble skikkelig redd for at han skulle skli utfor, fordi fjellet var sleipt av frosten og regnet, og når han da stod helt på kanten, kjente jeg hjertet begynte å slå skikkelig. Jeg så han løp litt frem og tilbake oppå der, og ville ikke rope på han i tilfelle han skulle komme løpene mot kanten for å se, heldigvis bestemte han seg til slutt for å komme ned igjen samme vei. Det var noen nerverpirrende minutter der, og jeg var utrolig redd han skulle falle utfor.

Stupet

Etter dette kom vi oss ned til bilen, og han var utrolig sliten etter denne turen. Det ble igjen rundt en mil, og jeg er godt fornøyd med det.

Vi var spente på hvordan Balder skulle reagere på nyttårsaften, og her har de begynt mange dager i forveien. De dagene i forveien hadde han ingen problemer med smellene, og han har både vært nærme og sett fyrverkeri når det skjedde. Han syntes ikke det var spesielt gøy når de startet for fullt på nyttårsaften, men han var ikke veldig redd, men valgte å legge seg på badet og slappe av der.

Målene for 2014, er at vi skal begynne å jogge sammen når kneet tåler det, og så er målet et slipp i uka, etter at båndtvang opphører. Jeg har også som mål at vi skal få høre en skikkelig los fra Balder, og det er et mål som også er oppnåelig nå i vinter.

Vi ønsker alle et godt nytt år, og håper alle får fine opplevelser i skogen 🙂

Kom gjerne med kommentarer 🙂

Fredag den 13.

I dag er det fredag den 13. og for en dag det ble. Det var meldt regn, men det ble sol og skyfritt. Hadde eksamen igår, så tok meg dagen fri fra lesing og dro i skogen med Balder.

Vi kom oss til terrenget og begynte å gå innover, i dag hadde jeg tenkt å bevege meg mer i terrenget med Balder. Merket han var ivrig, så jeg slapp han og det var full fart, men han virket mer fokusert i dag enn de andre gangene. Etter å ha virret litt i nærheten av meg, så fant han no spennende og forsvant ut av syne. Han fulgte målrettet, og han forsvant ut på de vanlige 200+ meterene, før han kom tilbake. Da han kom tilbake ble det mye skryt, og vi gikk videre mot der han kom fra. Da fortsatte han i full fart mot der han kom fra, og jeg fulgte rolig etter. Når han forsvant ut av syne, så stoppet jeg opp der han så meg sist, men han ble ikke lenge borte fra meg nå, og jeg nærmet meg sakte der han snudde sist gang.

Etter at vi var kommet ganske nærme forsvant han på nytt i den retningen, og han forsvant for ut på 200 meter igjen, men denne gangen fortsatte han, og i løpet av kort tid var han ute på 350-400 meter. Jeg merket at denne gangen var det no annerledes, og jeg hørte noen små boff i den retningen. Hjertet mitt hoppet, og jeg ble superglad. Balder fortsatte bort fra meg, og svingte i en svak venstresving. Denne gangen forsvant han rundt 750 meter bort fra meg, før han snudde og kom tilbake til meg. Dere kan tro han fikk mye kos og skryt når han kom logrende tilbake til meg, dette er på topplista over mine stolteste øyeblikk! Jeg regner med han har støkt et rådyr som han har fulgt til tap, og så snudd og kommet tilbake.

Vi fortsatte videre mot der han hadde løpt, og han forsvant litt ut til sidene, men virket ganske sliten nå, og etter at vi hadde gått et stykke mot der, var det mer at han bare gikk med meg. Så da bestemte jeg meg for å gå tilbake mot bilen, og han fulgte etter meg, men var sliten nå. Jeg bestemte meg for å ta en pause, og satte meg på stolsekken, da kom han fort bort til meg og hoppet opp i fanget mitt og la seg til.

Skikkelig sliten hund.

Han fikk seg en 5-10minutters pause, og han var betydelig kvikkere da. Vi fikk videre mot bilen, og han søkte litt ut igjen, og han hadde noen turer ut på et par hundre meter fra meg, men ingen ny langtur.

Dette er til nå den gøyeste dagen jeg har hatt i skogen tror jeg, og jeg er så stolt av Balder i dag. Er ikke mange turene han har hatt i skogen, men han har hatt en veldig god utvikling. I dag ble det hele 11,3km, og han var helt utslitt når vi kom hjem. I natt kommer han til å sove godt.

Avslutter med litt bilder fra turen.

Dette var spennende saker som måtte sjekkes

Må få litt kos når han er flink

Spennende med is

Nydelig dag i skogen

Da jeg våknet i dag var det første jeg gjorde å se ut av vinduet for å se om snøen var kommet. Der så jeg et fint lag med snø, men jeg så også at det kom regn. Jeg håpte selvsagt at det minus der jeg skulle jakte, og at det ikke var nedbør, og når jeg kom til terrenget viste det seg å stemme. Det var et par minusgrader, og strålende vær. Det har jo vært et helsikkes uvær de siste dagene, men dette har heldigvis roet seg veldig. Dette var også min første tur uten krykker, og jeg gledet meg veldig til å kunne GÅ i skogen.

Dette ble Balders første dag på jakttur i snø, så jeg var veldig spent på hvordan han kom til å reagere. Når vi slapp han første gang så var det bare full fart alle veier, men det har han jo hatt for vane å gjøre det første slippet alle ganger. Han syntes også snøen var god, så han fikk spist litt snø, i de små pausene mellom spurtene.

Starten på turen var preget av at han syntes det var gøyere å spurte rundt og leke, og var generelt ganske ufokusert. Bakken var kald, så det er ikke sikkert det var optimale forhold for vitring, men det var tydelig at Balder heller ville løpe rundt og tygge på isete greiner.

Vi flyttet oss sakte rundt i terrenget, og plutselig så fant Balder en lukt som var spennende, vi så ingen spor i snøen, men det var tydelig han fulgte noe. Han jobbet ivrig og målrettet med noe som han prøvde å nøste opp. Han sporet seg frem og tilbake og rundt trær, og det var noe som hadde beveget seg rundt i dette området. Etter hvert så fant han mer ut av sporene, og han begynte å jobbe seg bort fra oss, og i den retning dyret hadde gått, men da gikk han ikke så veldig mye lenger før han kom i full fart tilbake. Da fikk han mye ros, og vi gikk mot der han kom tilbake fra. Jeg må si pulsen steg betraktelig når Balder jobbet med sporet. Vi fortsatte rolig videre mot der Balder hadde gått, men det var ikke så mye mer spennende der.

Etter at vi hadde gått litt videre, så kom vi over noen revespor, og vi begynte å følge sporene oppover. Balder viste absolutt null interesse for de sporene, så jeg lurte på om det ikke var no lukt der. Så vi fortsatte å følge sporene i håp om at Balder skulle fatte interesse for en lukt. Plutselig satte Balder av gårde, og for inn under et tre, og der fant han beina etter et rådyrlår, og det var godt det. Da la han seg ned og begynte å tygge på det, og skulle absolutt ikke la meg ta det fra han, så han løp bort fra meg hver gang jeg nærma meg. Jeg fikk tak i det og han det opp i et tre, og koblet balder og gikk videre. Vi gikk et godt stykke og fant igjen sporene lenger oppe, så jeg slapp på nytt. Da for han som en strek, rett tilbake til der rådyrlåret var. Så vi fant ut av da kunne vi like godt gi oss for dagen. Vi gikk ned til der jeg hadde lagt låret i treet, og der hadde Balder selvfølgelig fått det ned, og lå glad og fornøyd å tygget. Denne gangen skulle han absolutt ikke gi det fra seg og løp rundt, men fikk til slutt tak i beinet og kobla han. Så da bar det ned til veien, og vi gikk tilbake til bilen.

Dette ble en fin dag i skogen, med snø og strålende vær, og en hund som var kjempefornøyd med å være ute. Han fikk til og med jobbet litt med et spor, og jeg er kjempefornøyd med det. Det var også fantastisk å gå uten krykker, selv om beinet er litt ømt nå, men kan jo ikke forvente noe annet. I dag ble det rundt 7.8km med en snitthastighet på 3.4km/t.

Snø

I går kveld kom den første snøen i Kristiansand, og den la seg fint på bakken. Jeg fikk da et håp om et fint lag med snø til søndag, så jeg kunne slippe Balder på spor jeg visste hva var. Da jeg våknet til morgenen i dag var det meste desverre borte. Jeg skal ut på søndag, og det er meldt snø natt til søndag, men værmelding sier også at det skal bli varmegrader på morgenen. Jeg har et lite håp om at vi skal få et fint lag med snø.

Forøvrig hadde jeg min første tur ute i dag uten krykker, og jeg må si det var deilig. Jeg begynner å bli skikkelig lei av krykker nå, og det skal bli spennende med første tur i skogen uten krykker på søndag.