Søndag 16.mars var det tid for Balders første utstilling, og min første gang i ringen. Valget hadde falt på NKK’s utstilling i sørlandshallen, og det var meldt over 2000hunder over to dager, så jeg var spent på hvordan Balder kommer til å reagerer på alt levenet. Da vi kom inn, ble han veldig oppspilt av alt levenet, og han ble ganske kavete. Så jeg brukte mye tid på å gå med han for at han skulle roe seg ned. Han fikk ut mye energi, og gikk etter hvert fint.
Han var eneste junior hannhund, så jeg skulle alene i ringen, og så på det som en fordel. Da det nærmet seg min tur merket jeg at jeg begynte å bli veldig nervøs, for jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg skulle gjøre. Heldigvis fikk jeg tips av andre beagleeiere, så det hjalp mye. Rett før vi skulle inn, fikk Balder et anfall og begynte å hyperventilere, jeg har aldri opplevd det før, og det er første gang Balder gjør det. Så jeg ble naturligvis skremt av det, men han fikk roet seg ned, jeg tenkte at det kom av at han hadde dratt så mye i båndet.
Vi ble ropt opp og gikk inn i ringen, og dommeren ville ha oss opp på bordet først, og jeg løftet Balder opp, og han begynte å se på han. Da han skulle sjekke tennene så var Balder litt vrang, og jeg følte at dommeren ble irritert, men han gav seg til slutt og lot seg sjekke. Så var det dags for å løpe, og første langside så gikk han litt surrete, og jeg måtte få dratt han litt med, og etter det så gikk han fint. Vi fikk løpt to runder, så fikk vi beskjed om å stille opp, da styrte jeg litt og skjønte ikke med en gang hva han ville. Så det ble litt surr fra min side, men fikk nå til slutt stilt han opp sånn halvveis. Etter jeg hadde stilt han opp skulle dommeren se litt mer på han, og da fikk han det anfallet igjen. Da tok dommeren bare å klemte på nesa, så gav det seg fort. Jeg fikk beskjed av noen etterpå at det var at de begynte å puste med nesa, og fikk ikke inn nok luft, og hvis jeg da sperret for nesa, så tvang jeg han til å puste med munnen. Håper jeg slipper at det skjer igjen.
De to rundene resulterte i to røde bånd, og et rosa, altså excellent og 1.plass i min gruppe( Ganske naturlig siden jeg var eneste), og også championkvalitet, noe jeg er kjempefornøyd med siden det var min første gang. At vi fikk Ck betydde at vi skulle inn igjen sammen med de andre hannhundene som fikk CK. Etter at alle hadde gått så var det fem hannhunder som skulle inn igjen, og siden min gikk i juniorklassen skulle min stilles opp helt først, og dette førte til at Balder var mer opptatt med å snu seg og se på de bak enn å stå sånn som jeg ville. Da vi skulle løpe, fikk jeg løpt nøyaktig en halv runde før dommeren sa takk til meg. Jeg er uansett kjempefornøyd med første utstilling.
Etter at bedømmingen av alle beaglene var ferdige, så fikk jeg kritikkskjemaet tilbake. Der stod det følgende «1year old. Strong bones, slightly long i loins. Very good head, with square muzzle. Strong back, good tail set. Very good angle, good movement for age.» Jeg kan jo ikke være annet enn fornøyd med den tilbakemeldinga 🙂
Balder stiller opp for kamera etter utstillinga. Nå må jeg bare trene så jeg får han til å stå sånn i ringen også. Utstilling var veldig gøy, og har allerede planlagt at neste utstilling skal være 10.mai. Da blir det utstilling arrangert av harehundklubben, og blir en mye mindre utstilling. De andre med beagle på utstillingen var kjempehyggelige, og jeg fikk mye hjelp. 🙂
Da vi kom hjem var Balder helt utkjørt etter alle de tunge inntrykkene, og sov veldig godt den natta.
Balder følger spor, her fra en tidligere tur.
I dag tok vi oss en tur i skogen for å trene litt på sporing i bånd. Været var bra når vi parkerte bilen og begynte å gå, men det begynte fort å regne, og det regnet skikkelig. Da vi kom inn i terrenget, så ble Balder fort interessert i et spor, og vi begynte å følge det. Han ble bare ivrigere og ivrigere, og han fikk opp et skikkelig tempo. Han jobbet godt, og når han mistet sporet, så ringet han rundt, og gikk tilbake til der han sist hadde luktet det. Han fulgte det ei stund, og etter litt begynte han også å gå på overvær, så jeg tenkte at vi begynte å nærme oss dyret. Plutselig så jeg elgespor, og fant ut at han hele tiden hadde sporet på elg. Jeg var i tvil på om jeg skulle fortsette å la han spore, eller om jeg skulle stoppe. Fant ut at det kanskje var lurt å gi seg, da jeg ikke har lyst at han skal gå på elg når han er løs. Fikk en fin dag i skogen, selv om han gikk på feil dyr. Han jobbet bra, og jeg er veldig fornøyd med det. Var veldig fristet til å slippe han flere ganger, men det er ekstraordinær båndtvang i terrenget.
Himmelen åpna seg, ikke akkurat deilig vær å gå i skogen i, men alltid deilig å gå i skogen.